Jaggu har jeg ikke det. Ser at mange andre har egen friluftlivsblogg, så hvorfor ikke jeg også? :)
Men hvor mye jeg kommer til å skrive her er jeg for øyeblikket usikker på. Vi får se, men den kommer nok ikke opp på nivå med Bjarnes turblogg. Det er nå helt sikkert. Ikke har jeg mulighet til å dra på så mange turer som han heller. Men jeg er misunnelig :)
Neida, jeg setter pris på de mulighetene jeg har og gleder meg vanvittig til årets vår og sommersesong. Jeg er litt sånn, liker friluftsliv bedre på sommeren enn om vinteren. Ikke det, elsker å gå på ski, stå slalom osv. Men det er noe eget med naturen om våren og sommeren. Synes jeg.
Teltliv, bål, fiske, stillheten. Herlig!
Har vært opptatt av friluftsliv siden jeg var liten. Takket være min pappa vil jeg si. Og mamma også for den saken skyld. Mine foreldre. Begge to var opptatt av friluftsliv og var på mange turer sammen da de var yngre.
 |
| Mamma og pappa Imingfjellområdet ca 1958 |
Pappa og jeg var kanskje Rallarveien-pionerer i 1978. Ikke mange vi møtte på dengang nei. Om det var noen i det hele tatt. Kan ikke huske det rett og slett. Idag er saken anderledes.
Synes det er litt artig å tenke på, og har litt stolthetsfølelse over at pappa hadde den ideen for snart 40 år siden. Liker å tenke at han var førstemann. At vi var de første som syklet Rallarveien.
Ikke hadde vi dårlig tid heller. Vi syklet og teltet langs veien, elva og vannene over flere dager. Men pappa var slik at vi skulle telte lengst vekk fra veien som mulig. Der det lot seg gjøre. Men vi måtte krysse toglinja, som var litt skummelt. Vi visste jo ikke om toget kom. Men det gikk bra.
Vi (eller pappa) fant noen teltplassperler langs Finselva. Rart å være tilbake på disse stedene nå idag. Fremdeles sees spor etter oss fra dengang. Vemodig egentlig. Pappa lagde en provisorisk do, vha en planke han fant. Denne la han mellom 2 steiner. Egentlig en stor flat stein som var delt i 2 av is og errosjon. Men det ble en perfekt utedo, med 360 grader utsikt. Planken lå der der fremdeles i 2011 da jeg sist var der med min familie. Og bålplassen. Den er fremdeles synlig.
 |
| Meg i 1978 eller 79. Vi dro tilbake til teltplassen flere år på rad |
Utstyret var også sparsommelig. Ikke hadde vi goretex, dermisax, dun, selvoppblåsbare madrasser, eller annet topnotch utstyr. Nei. Utstyret var enkelt. Men vi klarte oss fint likevel. Veldig fint faktisk. Selv i ordentlig ruskevær.
Den beste egenskapen til pappa vil jeg si var humøret. Han var alltid positiv. Uansett vær. Uansett forhold. Dessuten var han veldig tålmodig. Jeg ville dra opp markstanga nærmest umiddelbart etter den var kastet ut. Men pappa lærte meg å sitte ned og følge med på stangtuppen. Og vente.
Det lot seg betale. Vi fikk vanvittig med fisk. Og stor fisk. De største var over kiloen.
 |
| Ørret og røye. Pappa og meg langs Finseleva 1980 |
Jeg følte meg vanvittig tøff og stolt som klarte å gjennomføre en slik "ekspedisjonstur". Litt som Roald Amundsen som pappa fortalte meg mye om dengang. For meg var dette tøffe forhold. Det regnet og det blåste. Vi møtte på store snøfonner langs veien som vi måtte forsere. Syklene var av den "gammeldagse" typen med smale dekk. Og sekkene var montert på bagasjebrettene med en festeanordning pappa designet og lagde selv. Han var veldig kreativ og oppfinnsom. Og flink med hendene.
I 1980 ble min onkel med på turen. Onkel Kåre. Veldig fiske og friluft-interessert han også. Jeg likte han veldig godt. Tullete og tøysete. Alltid morsom. Onkel Kåre gikk bort for noen få år siden.
 |
| Onkel Kåre og jeg 1980 |
 |
| 2 flotte karer : Pappa og onkel Kåre 1980 |
I 1984 var min bestekompis Terje med. Har ingen bilder dessverre. Foreløpig. Sannsynligvis har pappa noen i sitt arkiv som jeg etterhvert skal lete i. Men vi bygde en "borg" mellom noen store og høye kampesteiner. Borgen stod der fremdeles i 2011.
Jeg mistet dessverre Terje som kamerat i 1985 av ulike grunner, men ikke på grunn av uvennskap. Det var bare slik ting utviklet seg. Sammen var vi på mange teltturer i Nordmarka i perioden mellom 1981 og 1984. En annen bestekompis, Arvid, var også med på disse turene. Fin tid!
Terje døde i 2008. Vi hadde det veldig fint sammen og jeg savner han veldig. Jeg besøker graven hans på Alfaset i ny og ne for å slå av en prat.
 |
| Terje og jeg på Trejørningen i Nordmarka 1983 |
Mye vemodighet og nostalgi her. Men pappa ja. Vi hadde vår siste tur sammen til Finseleva i 1992. For meg ble det utdanning og egen familie som måtte prioriteres. Jeg ble pappa selv i ganske ung alder. Friluftslivet sånn "ekspedisjonsmessig" falt dermed litt bort. Helt frem til ca 1997 hvor jeg gjenopptok det for fullt. Det var et savn.
Siden dengang har jeg vært på mange turer i Nordmarka, Jotunheimen og Hardangervidda. Med og uten familie, dvs alene, men også sammen med turkompis Lasse. Han og jeg har siden 1999 hatt en fast årlig tradisjonstur fra Finse til Haugastøl - over fjellene - og stort sett utenom DNT stiene. Et av årets høydepunkt hvert år. Nå har vi fått med en Lasse til også. Lasse fra Oslobandet Gutta på Gangen. Så nå er vi 2 Lasser og 1 Knut fremover :)
 |
| Mellom Finse og Haugastøl et sted |
 |
| Imingfjellsområdet |
Ja, har mye å takke pappa for. At han fikk meg interessert i friluftsliv. Jeg har mye å takke begge mine foreldre for egentlig. De har vært, og er fremdeles verdens beste foreldre. De tar førsteplassen. Ingen over og ingen ved siden.
Begge er iferd med å bli innhentet av tiden dessverre. Slik vi alle blir etterhvert. Pappa er nå 86 og for øyeblikket innlagt på sykehjem. Vi er usikre på om han vil komme seg igjen. Mamma er også tydelig redusert. Vemodig å tenke på når jeg ser på bildet av de tatt ved Imingfjell i 1958. De har alltid vært mennesker som har klart seg selv, uten å be om mye fra noen. Veldig omsorgsfulle. Alltid positive. Alltid støttende. Alltid tilstede. Jeg kunne fortsatt her med hvor flinke og fantastiske de har vært på alle mulige måter. Tusen takk kjære mamma og pappa!
 |
| Mamma og pappa, Solveig og Jan Andresen - Kreta 1985 |
Men bloggen her skal handle om turene jeg skal ha fremover da. Fra og med i år. Så får vi se hvor mange turer det blir. Og hvor mye skriving det blir. Men kameraet skal være med. Uansett vil det bli bilder. Prøve å få til det ihvertfall. Gleder meg uansett veldig til vår og sommersesongen 2017 :)
 |
| Meg anno 2015. For 2 år siden altså |
